Bokmålsordboka
utgruppe
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utgruppe | utgruppen | utgrupper | utgruppene |
| hunkjønn | ei/en utgruppe | utgruppa | ||
Betydning og bruk
gruppe som står i en ugunstig stilling i samfunnet, for eksempel på grunn av fattigdom eller kriminalitet;
gruppe som faller utenfor det faste samfunnsmønsteret