Bokmålsordboka
utgrunne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utgrunne | utgrunner | utgrunna | har utgrunna | utgrunn! |
| utgrunnet | har utgrunnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utgrunna + substantiv | utgrunna + substantiv | den/det utgrunna + substantiv | utgrunna + substantiv | utgrunnende |
| utgrunnet + substantiv | utgrunnet + substantiv | den/det utgrunnede + substantiv | utgrunnede + substantiv | |
| den/det utgrunnete + substantiv | utgrunnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
grunne ut, forstå ved dyp ettertanke
Eksempel
- svaret hans var ikke lett å utgrunne