Bokmålsordboka
utforming
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utforming | utformingen | utforminger | utformingene |
| hunkjønn | ei/en utforming | utforminga | ||
Betydning og bruk
- det å utforme(s)
Eksempel
- en ny utforming av et velbrukt tema