Bokmålsordboka
utelukket, utelukka
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utelukka | utelukka | utelukka | utelukka |
| utelukket | utelukket | utelukkede | utelukkede |
| utelukkete | utelukkete | ||
Betydning og bruk
som ikke får forekomme, umulig, utenkelig
Eksempel
- det er ikke utelukket at hun klarer eksamen