Bokmålsordboka
utbredelse
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en utbredelse | utbredelsen | utbredelser | utbredelsene |
Значення та вживання
- det å være spredt eller utbredt (2) i et område, en gruppe eller lignende;område der noe er utbredt
Приклад
- korrupsjonen har fått stor utbredelse;
- utbredelsen av pukkellaks;
- kristendommens utbredelse
- det å være kjent;
Приклад
- hennes romaner fikk stor utbredelse