Bokmålsordboka
uspurt
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| uspurt | uspurt | uspurte | uspurte |
Значення та вживання
- som ikke er oppfordret eller anmodet
Приклад
- gjøre noe uspurt;
- komme uspurt for å hjelpe til
- som ikke er rådspurt
Приклад
- uspurte partimedlemmer
- brukt som adverb:
- ved ettårsalderen sendes mange barn uspurt i barnehagen