Bokmålsordboka
usigelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| usigelig | usigelig | usigelige | usigelige |
Opphav
av foreldet sige ‘si’Betydning og bruk
- særlig stor, ubeskrivelig
Eksempel
- en usigelig lykke
- ofte som adverb, brukt forsterkende:
Eksempel
- være usigelig snill;
- glede seg usigelig