Bokmålsordboka
urundet, urunda
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| urunda | urunda | urunda | urunda |
| urundet | urundet | urundede | urundede |
| urundete | urundete | ||
Betydning og bruk
i språkvitenskap: som uttales uten runding av leppene
Eksempel
- rundede og urundede vokaler