Bokmålsordboka
ur 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ur | uren | urer | urene |
| hunkjønn | ei/en ur | ura | ||
Opphav
norrønt urðBetydning og bruk
haug eller skråning av større og mindre steiner (fra isbreer eller senere forvitring og ras)
Eksempel
- raset startet 100 meter oppe i ura