Bokmålsordboka
uordentlig
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| uordentlig | uordentlig | uordentlige | uordentlige |
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| uordentligere | uordentligst | uordentligste |
Значення та вживання
preget av skjødesløshet og uorden;
rotete, kaotisk;
sjuskete
Приклад
- gjøre noe på en uordentlig måte;
- bli arrestert for uordentlig oppførsel
- brukt som adverb:
- en uordentlig kledd mann