Bokmålsordboka
unnta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å unnta | unntar | unntok | har unntatt | unnta! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| unntatt + substantiv | unntatt + substantiv | den/det unntatte + substantiv | unntatte + substantiv | unntakende |
Opphav
jamfør norrønt taka undan ‘ta bort’; trolig av unnaBetydning og bruk
se bort fra, ikke la telle med
Eksempel
- når en unntar et par kommafeil, var avskriften korrekt