Bokmålsordboka
unnsleppe, unnslippe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å unnsleppe | unnslepper | unnslapp | har unnsluppet | unnslepp! |
| å unnslippe | unnslipper | unnslipp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| unnsluppen + substantivunnsluppet + substantiv | unnsluppet + substantiv | den/det unnslupne + substantiv | unnslupne + substantiv | unnsleppende |
| unnslippende | ||||
Opphav
samme opprinnelse som tysk entschlüpfenBetydning og bruk
- komme unna
Eksempel
- hun unnslapp forfølgeren;
- ikke ett ord av foredraget unnslapp meg
- ufrivillig gi uttrykk for
Eksempel
- det unnslapp henne et forbauset utrop