Bokmålsordboka
ungdom
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ungdom | ungdommen | ungdommer | ungdommene |
Betydning og bruk
- det å være ung
Eksempel
- ha ungdommens friskhet
- tidsrom da en er ung
Eksempel
- det skjedde i hans ungdom
- ungt menneske
Eksempel
- være så spenstig som en ungdom
- kollektivt: unge mennesker
Eksempel
- reiserabatt for ungdom under 26 år