Bokmålsordboka
underkjenne
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å underkjenne | underkjenner | underkjente | har underkjent | underkjenn! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| underkjent + іменник | underkjent + іменник | den/det underkjente + іменник | underkjente + іменник | underkjennende |
Значення та вживання
- erklære ugyldig
Приклад
- dommen ble underkjent av Høyesterett
- verdsette for lavt;
Приклад
- underkjenne betydningen av noe