Bokmålsordboka
umanerlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| umanerlig | umanerlig | umanerlige | umanerlige |
Opphav
av manerBetydning og bruk
mest som adverb: usedvanlig, forskrekkelig
Eksempel
- en umanerlig diger okse;
- hundene begynte å gjø så umanerlig