Bokmålsordboka
uløselig, uløyselig
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| uløselig | uløselig | uløselige | uløselige |
| uløyselig | uløyselig | uløyselige | uløyselige |
Значення та вживання
- som en ikke kan løsne (fra hverandre)
Приклад
- holde rattet med et uløselig grep
- brukt som adverb:
- være uløselig knyttet til hverandre
- som det ikke fins noen løsning på;
Приклад
- et uløselig problem
- som ikke lar seg oppløse;
Приклад
- pulveret er uløselig i kaldt vann