Bokmålsordboka
ultimatum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ultimatum | ultimatumet | ultimatumultimatumer | ultimatumaultimatumene |
Opphav
middelalderlatin; beslektet med ultimoBetydning og bruk
(erklæring med) siste krav før kraftigere tiltak settes i verk
Eksempel
- stille, komme med et ultimatum;
- landet fikk ultimatumet: øyeblikkelig tilbaketrekning eller krig