Bokmålsordboka
ugjerningsmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ugjerningsmann | ugjerningsmannen | ugjerningsmenn | ugjerningsmennene |
Betydning og bruk
mann som har gjort seg skyldig i en ugjerning;
forbryter