Bokmålsordboka
ueffen
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| ueffen | ueffent | uefne | uefne |
Походження
av u- (2 og lavtysk effen; samme opprinnelse som tysk eben ‘jevn’Фіксовані вирази
- ikke ueffenikke verst;
ganske bra- han er ikke ueffen ved pianoet;
- bilen er ikke så helt ueffen å kjøre