Bokmålsordboka
blende 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en blende | blenden | blender | blendene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- betegnelse for mineraler, særlig sulfider med sterk (blendende) glans