Artikkelside

Bokmålsordboka

udugelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen u­dugelighetu­dugelighetenu­dugeligheteru­dugelighetene
hunkjønnei/en u­dugelighetu­dugeligheta

Betydning og bruk

det å være udugelig (1), evneløshet
Eksempel
  • til tross for sin udugelighet steg han i gradene