Bokmålsordboka
uberørthet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uberørthet | uberørtheten | uberørtheter | uberørthetene |
| hunkjønn | ei/en uberørthet | uberørtheta | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- områdets skjønnhet og uberørthet er enestående