Bokmålsordboka
ubehersket, ubeherska
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
ubeherska | ubeherska | ubeherska | ubeherska |
ubehersket | ubehersket | ubeherskede | ubeherskede |
ubeherskete | ubeherskete |
Betydning og bruk
ulikevektig, uten måtehold;
som ikke er behersket
Eksempel
- et ubehersket sinne;
- adv: le ubehersket