Bokmålsordboka
ubalanse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ubalanse | ubalansen | ubalanser | ubalansene |
Betydning og bruk
manglende balanse, misforhold
Eksempel
- komme, være i ubalanse;
- ubalanse mellom tilbud og etterspørsel