Bokmålsordboka
uavgjort
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| uavgjort | uavgjort | uavgjorte | uavgjorte |
Значення та вживання
- som ikke er avgjort (2)
Приклад
- et uavgjort spørsmål
- i idrett: som ender med samme resultat for de konkurrerende partene
Приклад
- en uavgjort kamp
- brukt som adverb:
- spille uavgjort 2–2