Bokmålsordboka
uangripelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uangripelig | uangripelig | uangripelige | uangripelige |
Opphav
jamfør angripeligBetydning og bruk
- som ikke kan klandres eller kritiseres;
Eksempel
- en uangripelig handlemåte
- som ikke kan motbevises;
Eksempel
- en uangripelig påstand
- som ikke kan angripes eller skades
Eksempel
- materialet er uangripelig overfor rust