Bokmålsordboka
tåte 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tåte | tåten | tåter | tåtene |
| hunkjønn | ei/en tåte | tåta | ||
Opphav
barnespråk, trolig beslektet med tuttBetydning og bruk
- om eldre forhold: liten pose med oppbløtt mat til å suge på for spedbarn
- munn, i uttrykk som
Eksempel
- hold tåta på deg!