Bokmålsordboka
bleke, bleike 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bleike | bleiker | bleika | har bleika | bleik! |
bleiket | har bleiket | |||
bleikte | har bleikt | |||
å bleke | bleker | bleka | har bleka | blek! |
bleket | har bleket | |||
blekte | har blekt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
bleika + substantiv | bleika + substantiv | den/det bleika + substantiv | bleika + substantiv | bleikende |
bleiket + substantiv | bleiket + substantiv | den/det bleikede + substantiv | bleikede + substantiv | |
den/det bleikete + substantiv | bleikete + substantiv | |||
bleikt + substantiv | bleikt + substantiv | den/det bleikte + substantiv | bleikte + substantiv | |
bleka + substantiv | bleka + substantiv | den/det bleka + substantiv | bleka + substantiv | blekende |
bleket + substantiv | bleket + substantiv | den/det blekede + substantiv | blekede + substantiv | |
den/det blekete + substantiv | blekete + substantiv | |||
blekt + substantiv | blekt + substantiv | den/det blekte + substantiv | blekte + substantiv |
Opphav
av blekBetydning og bruk
gjøre hvitere, lysere
Eksempel
- bleke tøy;
- bleke håret