Bokmålsordboka
tøfle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tøfle | tøfler | tøfla | har tøfla | tøfl!tøfle! |
tøflet | har tøflet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
tøfla + substantiv | tøfla + substantiv | den/det tøfla + substantiv | tøfla + substantiv | tøflende |
tøflet + substantiv | tøflet + substantiv | den/det tøflede + substantiv | tøflede + substantiv | |
den/det tøflete + substantiv | tøflete + substantiv |
Opphav
av tøffelBetydning og bruk
gå med myke, subbende steg (som med tøfler)
Eksempel
- tøfle av sted