Bokmålsordboka
tygge 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tygge | tygger | tygde | har tygd | tygg! |
| tygget | har tygget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tygd + substantiv | tygd + substantiv | den/det tygde + substantiv | tygde + substantiv | tyggende |
| tygget + substantiv | tygget + substantiv | den/det tyggede + substantiv | tyggede + substantiv | |
| den/det tyggete + substantiv | tyggete + substantiv | |||
Opphav
norrønt tyggja, tyggvaBetydning og bruk
knuse og elte (mat) med tennene
Eksempel
- du må tygge maten godt;
- de tygger tyggegummi;
- valpen tygde på skoene
Faste uttrykk
- se ut som en er tygd og spyttet ut igjense svært medtatt ut
- tygge påtenke over;
tenke på- jeg skal tygge på tilbudet;
- der fikk du noe å tygge på