Bokmålsordboka
tvinge 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tvinge | tvingen | tvinger | tvingene |
hunkjønn | ei/en tvinge | tvinga |
Opphav
samme opprinnelse som norrønt þvengr m ‘skoreim’; beslektet med tvinge (2Betydning og bruk
(snekker)redskap med skruinnretning til å klemme sammen eller holde fast arbeidsstykker med