Bokmålsordboka
tvare
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tvare | tvaren | tvarer | tvarene |
hunkjønn | ei/en tvare | tvara |
Opphav
norrønt þvaraBetydning og bruk
kjøkkenredskap til å røre og stampe med