Bokmålsordboka
tukkel 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tukkel | tukkelet | tukkeltukler | tuklatuklene |
Opphav
av tukleBetydning og bruk
- det å fingre eller tukle med
Eksempel
- ha mye tukkel med noe