Bokmålsordboka
tryne 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tryne | tryner | tryna | har tryna | tryn! |
| trynet | har trynet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tryna + substantiv | tryna + substantiv | den/det tryna + substantiv | tryna + substantiv | trynende |
| trynet + substantiv | trynet + substantiv | den/det trynede + substantiv | trynede + substantiv | |
| den/det trynete + substantiv | trynete + substantiv | |||
Betydning og bruk
falle, gå på trynet