Bokmålsordboka
blaff 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en blaff | blaffen | blaffer | blaffene |
Opphav
trolig samme opprinnelse som blaff (2Faste uttrykk
- gi blaffen iikke bry seg om eller ta hensyn til
- gi blaffen i forbudet;
- gi blanke blaffen i vedtaket;
- hun gir fullstendig blaffen