Bokmålsordboka
tronfølger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tronfølger | tronfølgeren | tronfølgere | tronfølgerne |
Betydning og bruk
person som er utsett til å overta tronen (1
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tronfølger | tronfølgeren | tronfølgere | tronfølgerne |