Bokmålsordboka
trohjertet, trohjerta, trohjertig, truhjerta, truhjertet, truhjertig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| trohjerta | trohjerta | trohjerta | trohjerta |
| trohjertet | trohjertet | trohjertede | trohjertede |
| trohjertete | trohjertete | ||
| trohjertig | trohjertig | trohjertige | trohjertige |
| truhjerta | truhjerta | truhjerta | truhjerta |
| truhjertet | truhjertet | truhjertede | truhjertede |
| truhjertete | truhjertete | ||
| truhjertig | truhjertig | truhjertige | truhjertige |
Opphav
etter tysk treuherzig; av tro (3Betydning og bruk
Eksempel
- han fulgte henne trohjertet