Bokmålsordboka
triviell
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
triviell | trivielt | trivielle | trivielle |
Opphav
latin trivialis, av trivium ‘sted der tre veier møtes’, egentlig ‘sted der mange treffes’, av tri- og via ‘vei’Betydning og bruk
alminnelig og kjedelig, ordinær, banal