Bokmålsordboka
tritt
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et tritt | trittet | tritt | trittatrittene |
Opphav
fra tysk ‘trinn, takt’Faste uttrykk
- holde tritt med
- holde følge med
- han går så fort at det er vanskelig å holde tritt med ham
- utvikle seg i samsvar med
- lovverket bør holde tritt med den teknologiske utviklingen