Bokmålsordboka
tripp 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tripp | trippen | tripper | trippene |
Opphav
av trippe påvirket av engelsk trip ‘kort reise’Betydning og bruk
- kortvarig reise, tur
Eksempel
- ta en tripp nordover
- narkotikarus