Bokmålsordboka
trille 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trille | trillen | triller | trillene |
| hunkjønn | ei/en trille | trilla | ||
Opphav
italiensk trilloBetydning og bruk
rask, gjentatt veksling av en tone og dens nabotone
Eksempel
- slå triller