Bokmålsordboka
tribune
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tribune | tribunen | tribuner | tribunene |
Opphav
gjennom fransk; fra middelalderlatinBetydning og bruk
oppbygde tilskuerplasser, særlig rundt idrettsarena
Eksempel
- spille for fulle, tomme tribuner