Bokmålsordboka
triangulere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å triangulere | triangulerer | triangulerte | har triangulert | trianguler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| triangulert + substantiv | triangulert + substantiv | den/det triangulerte + substantiv | triangulerte + substantiv | triangulerende |
Opphav
av triangel (2Betydning og bruk
drive landmåling ved å dele inn terrenget i et tenkt nett av trekanter