Bokmålsordboka
trebein, treben
іменник середній
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
et trebein | trebeinet | trebein | trebeinatrebeinene |
et treben | trebenet | treben | trebenatrebenene |
Значення та вживання
Приклад
- bordet var en glassplate på trebein
- om eldre forhold: beinprotese av tre