Bokmålsordboka
trakom
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et trakom | trakomet | trakomtrakomer | trakomatrakomene |
Opphav
av gresk trakhoma ‘ruhet’, av trakhys ‘ru’Betydning og bruk
smittsom, kronisk øyeinfeksjon