Bokmålsordboka
toppvinkel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en toppvinkel | toppvinkelen | toppvinkler | toppvinklene |
Betydning og bruk
i matematikk, mest i flertall: motstående like store vinkler som oppstår når to rette linjer skjærer hverandre