Bokmålsordboka
tone 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tone | toner | tona | har tona | ton! |
| tonet | har tonet | |||
| tonte | har tont |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tona + substantiv | tona + substantiv | den/det tona + substantiv | tona + substantiv | tonende |
| tonet + substantiv | tonet + substantiv | den/det tonede + substantiv | tonede + substantiv | |
| den/det tonete + substantiv | tonete + substantiv | |||
| tont + substantiv | tont + substantiv | den/det tonte + substantiv | tonte + substantiv | |
Opphav
nederlandsk tonen ‘vise’Betydning og bruk
mest i uttrykket:
Faste uttrykk
- tone flaggheise skipsflagget og dermed gi seg til kjenne; i overført betydning: vise seg som den en er, åpenbare sine hensikter