Bokmålsordboka
tjor
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et tjor | tjoret | tjor | tjoratjorene |
Opphav
norrønt tjóðrBetydning og bruk
kjetting eller tau festet fra påle til beinet eller halsen på et husdyr som beiter, slik at dyret bare kan beite på et avgrenset område
Eksempel
- gå i tjor;
- slite tjoret