Bokmålsordboka
tjener
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tjener | tjeneren | tjenere | tjenerne |
Opphav
norrønt þénariBetydning og bruk
- person som er ansatt i større hus for å oppvarte herskapet og sørge for praktiske gjøremål som å ta imot besøkende og vise dem til rette, servere og lignende;person som tjener (2) på gård og lignende
- i overført betydning:
Eksempel
- en folkets tjener
- i bibelspråk: underdanig, ydmyk person
- tal Herre, din tjener hører! (1. Sam 3,9)
- i edb: server
Eksempel
- filtjener, skrivetjener