Bokmålsordboka
tinning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tinning | tinningen | tinninger | tinningene |
| hunkjønn | ei/en tinning | tinninga | ||
Opphav
norrønt þunnvangi m, þunnvengi nøytrum, egentlig ‘den tynne delen av kinnet’Betydning og bruk
partiet mellom pannen og øret
Eksempel
- bli grå ved tinningene